Reisebrev fra Tanzania

I Arendalsklubben har vi et eget prosjekt: ”Every little drop counts”. Vårt mål er å skaffe og få montert vannoppsamlingstanker til ti barneskoler i Lushoto nord i Tanzania. Prosjektet ble satt i gang i 2008 og allerede nå har fire skoler tankene klar, og den femte er godt underveis. Når vi er ferdige med alle skolene vil 7000 barn ha tilgang på rent drikkevann. Klubben har hatt en egen komité som har arbeidet intenst med prosjektet vårt og i tillegg har vi hatt uvurderlig hjelp av en tanzananiansk hydrolog, Sylvan Kamugisha, og også av en lokal ingeniør.  Utvelgelsen av skoler har vi fått hjelp til av to lokale kvinnegrupper i Lushoto, Diana og Nuru. Det har også vært disse gruppene som har bestemt rekkefølgen på skolene som skulle få vann. Les gjerne mer om prosjektet på Facebook og på www.soroptimistnorway.no.

Ettersom prosjektet skred frem vokset også ønsket hos mange av oss om å få oppleve med egne øyne hva det egentlig var vi var med på. En av grunnene til at vi valgte Tanzania i utgangspunktet var at vårt klubbmedlem Nishi Asdal er fra Tanzania. I tillegg til å være et viktig medlem i prosjektkomiteen sa Nishi seg også villig til å organisere og planlegge en tur til Tanzania for oss. Så mange som 17 stykker ble med på turen som ble en fantastisk og helt uforglemmelig opplevelse. Vi reiste 26. oktober og kom tilbake 9. november, så vi hadde fulle 14 dager i det nydelige landet. Etter noen dager i og rundt Dar es Salaam reiste vi lørdag 29. oktober av gårde med buss opp mot fjellene. Det var en lang tur, og vi kom først frem til skolen hvor vi var ventet etter mørkets frembrudd, og dessverre flere timer forsinket. Denne forsinkelsen betød bl.a. at alle barna som hadde ventet tålmodig for å ta oss imot, hadde måttet gå hjem; uten gatelys var det helt nødvendig for barna å komme seg hjem før dagslyset ble borte. Heldigvis fikk vi møte barna på mandagen, men mer om det litt senere.

Som sagt kom vi sent frem til vårt bestemmelsessted, men vi ble likevel mottatt med stor gjestfrihet og varme på Kitopeni skole av representanter for de to kvinnegruppene og ansatte på skolen, som hadde ventet tålmodig på oss. Her møtte vi også hr. Kamugisha som hadde organisert vårt besøk i Lushoto og som skulle tilbringe dagene der sammen med oss. Vi fikk servert kaffe, te og ”bites” som i dette tilfelle var yams og kokte søtpoteter i biter. Dette var en fin forsmak på det som ventet oss de neste dagene.

Etter en god natts søvn på Muellers Lodge som lå fantastisk flott på 1800 meters høyde, var det tid for kirkegang tidlig søndag morgen. Dette var et frivillig tilbud som alle hadde lyst å delta på uansett tro eller ikke-tro. Vi kunne velge å delta på en katolsk eller en protestantisk messe, og det var spennende å oppleve gudstjenester som skilte seg veldig fra det vi er vant med her i Norge. Man kan nok forestille seg en og annen prest her i Norge som kunne misunne sine kolleger litt, når man opplevde det store oppmøte og engasjement i kirkene der.

Etter messene var det tid for det dagens offisielle program. Vi ble igjen mottatt på svært hjertelig vis av representanter for Diana og Nuru- gruppene, representanter for de involverte skolene og det offisielle Lushoto. Etter en omvisning på Lushoto Primary School ble vi invitert inn i Lushotos ”Meeting Hall” hvor dagens formelle velkomstprogram skulle gjennomføres. Lederne for Diana og Nuru, representanter for skolene og representanten for Lushotos ”DC” (district commissioner) holdt taler. Vår president Anne Syrdalen takket på klubbens vegne og Nishi holdt en tale fra vår klubb på swahili. Det var overrekkelse av diplomer og de nedskrevne talene, og det hele var ganske høytidelig. Stemningen ble noe mer løssluppen etter hvert da vi delte ut t-skjorter vi hadde med som gaver (vi hadde makne på oss) og fikk alle til å skrive navnene sine på dem, så vi kunne kommunisere lettere. Etter fellesfotograferingen ute begynte noen av damene spontant å synge og danse, og snart hadde vi alle kastet oss ut i det så godt vi formådde. Vi ble også oppfordret til å synge en sang og den eneste vi kom i tanker om var ”Ja vi elsker” – en flott sang til sitt bruk, men kanskje ikke fullt så livlig som de afrikanske sangene vi fikk høre. Etter dette fikk vi servert en nydelig lunsj med mange forskjellige lokale retter og det hyggelige sosiale samværet fortsatte.

Mandagen ble enda en fantastisk dag og den som gjorde sterkest inntrykk på oss alle. Det var den dagen vi fikk mulighet for å møte barna. Vi besøkte fire skoler – Kitopeni, Mhelo, Yoghoi og Ubiri, og alle besøkene var gripende på hver sin måte. På Kitopeni skole ble vi tatt imot av over 1000 syngende og dansende barn og tårene sto i øynene på oss alle. Mhelo ligger oppe i fjellene på 2200 meters høyde og er den fattigste skolen i prosjektet. Her ble vi fortalt historien om vårt prosjekt og prosjektets betydning for skolen gjennom dikt, sang og dans. Vi fikk også hver især en generøs gave i form av et stykke stoff med flott afrikansk trykk. Yoghoi skole hadde ennå ikke tatt i bruk vannsystemet, og det var et rørende øyeblikk da vår president Anne klippet snoren og erklærte anlegget for åpnet. Den siste skolen vi besøkte, Ubiri, skiller seg fra de andre ved at de har et nytt system med en nedgravd sementtank. De har ikke ferdigstilt anlegget ennå, men rektor fortalte at de hadde fem kilometer til nærmeste vannkilde, og at dette anlegget ville bety ”freedom” for skolen da de ville kunne kanalisere energien inn i det viktige – nemlig undervisning av barna; fremfor å bruke masse tid og krefter på å skaffe vann. På alle skolene ble vi invitert inn og fikk vi servert kaffe, te og brus og noe å bite som f. eks. søtpotet, popcorn, hardkokte egg, peanøtter og andre snacks. Det var også taler fra både skolenes representanter og oss og litt tid til å prate med venner vi hadde fått dagen før eller bli kjent med nye. Vi var alle fulle av inntrykk og grepet av det vi hadde opplevd da dagen ble avsluttet med at damene fra Nuru og Diana fulgte oss hjem til lodgen hvor vi bodde. Der tok vi en hjertelig avskjed med løfte og håp om å holde kontakten.

Den neste dag reiste vi til Tanga hvor vi overnattet på Tanga International Competence Center (tidligere Tanga International Conference Center) som blir drevet av Ruth Nesje og hennes mann. Ruth Nesje er tidligere medlem av Tønsberg soroptimistklubb, men har måttet melde seg ut pga tidsnød. Hun fortale oss om de flotte hjelpeprosjektene hun driver i Tanga. Les mer om dette på www.meetingpointtanga.net.

Vår tur til Tanzania fortsatte med to dager på safari og ble avsluttet med fire netter på Zanzibar. Begge deler inneholdt flotte opplevelser, og vi følte oss privilegerte som fikk lov å se så mye forskjellig i løpet av vårt opphold. Det å få lov å oppleve at prosjektet vårt virker og hvor mye det betyr for mange barn, var helt enestående. Vi har skaffet penger ved salg av effekter som paraplyer, karafler og håndklær. Vi har bakt boller og kaker for salg, vi har fått hjelp av lokale barneskoler som har hatt salg av kaker, og vi har fått hjelp av Arendalsrussen som hadde vårt prosjekt som mål for sin innsamling i 2010. Vi har arrangert ”Garden party” med auksjon og vi har fridd til det lokale næringsliv, og vi har sikkert gjort noe mer som jeg ikke husker i farten. Kort sagt har vi gjort mye forskjellig for å sikre fremdriften i prosjektet, og vi fortsetter med uforminsket styrke og entusiasme.

Asanta sana (tusen takk) - dette har vært en fantastisk reise !

Nina Falsen Krohn

Arendal soroptimistklubb